Ødemarkens møte

Foto: Hege Skalleberg Gjerde

Vi kjenner etter hver godt til Knut Hamsuns sterke nasjonalisme, hans lefling med nazismen og hans sterke motstand og skeptisisme mot jødene. Forholdet hans til samene er imidlertid ikke alltid like godt belyst, selv om samer og det samiske har en ganske sentral plass i romanen Markens grøde fra 1917 som også førte til at Hamsun fikk Nobelprisen i litteratur i 1920.

Hamsuns holdninger til samene er det ikke tatt et like sterkt oppgjør med. Kanskje fordi det ikke ses på som like rystende. Samene blir ikke direkte utpekt som uønskede, men det gjennomsyrer hele boken at samene representerer en opposisjon til Isak og sivilisasjonen; de står for mystikk og trolldom og naturkrefter. De fremstilles også som smiskende, tiggende og sleipe. Dette viser ganske enkelt normen for hvordan samfunnet så på samene den gangen, og det å se samene som representanter for natur fremfor kultur har fulgt oss lenge.

I Markens grøde får vi lese om Isak som tar seg til rette i det som for ham er en ødemark. ”Skal du bo her for godt?”, spør en same Isak, som med den største selvfølge har slått seg ned der han fant det best. Med hardt slit og svette tar han naturen i besittelse ved å kultivere den og gjøre den til sin. Men hvorfor blir den hans? Har ingen andre svettet og slitt i denne ødemarken før ham? Og er den virkelig så øde?

Det samiske kulturlandskapet er radikalt annerledes enn det vestlige. Vårt vestlige skille mellom natur og kultur gir ikke samme mening fra et tradisjonelt, samisk ståsted. Samene blir, fra et vestlig perspektiv, oppfattet som usynlige, som om de går i ett med (i pakt med) naturen. Områder hvor samer har utnyttet ressursene har derfor blitt sett på som ”tomme”, ”ledige”, ubrukt og ubebodd. Dermed fremstår de som ødemarker med uutnyttet potensial og med tilgjengelige ressurser.

For eksempel kommer dette tydelig frem som problematisk med verdensarvstedet Laponia i Sverige. Laponia er et såkalt kombinert verdensarvsted, der både natur og kultur vernes side om side. Den samiske reindriftkulturen er således fredet parallelt med ”ødemarken” samene bruker og lever i!

Den vestlige ideen om at urørt natur skal vernes og bevares ved hjelp av menneskers inngripen er dels et paradoks i seg selv. Et større paradoks er imidlertid at dette naturlandskapet ikke er så urørt i utgangspunktet.

I Laponias ”ødemark” møtes derfor kultur og natur, vestens ideologi og samisk praksis, ville rovdyr og tamme reinsdyr, (øko-)turister og industriell reindrift. Potensialet for konflikt er dermed stort. Kan man egentlig lykkes med å frede en levende kultur? Og har UNESCO og svenske myndigheter forstått det samiske kulturlandskapet når de freder det som ødemark?

Anbefaler å lese:

Markens grøde av Knut Hamsun

Kristin Jernslettens artikkel om det samiske i Markens grøde (Nordlit nr. 13).

Advertisements

3 kommentarer

Filed under Kulturarv, Kulturlandskap, samer

3 responses to “Ødemarkens møte

  1. Tine

    Interessant! Det er noe med denne totalt annerledes oppfatningen innenfor de geografiske rammene av Norge som er veldig fascinerende. Jeg leste en avhandling i rettsvitenskap (Ande Somby; Juss som retorikk), hvor forfatteren fortalte om hvordan hele resonnementet og verden og væren er annerledes hos samene kontra eksempelvis østlendingene. Han brukte eksemplet med at vi beskjærer trær – noe samene aldri ville gjort; treet forfatteren observerte hadde jo helt tydelig smerter!

    Kan jeg tipse en god kompis om deg? Han tar phd i Edinburgh, og har tenkt å reise til Lappland for å forsøke å forstå hvordan samene forvalter trær. (Han er eksperimentellarkeolog og botaniker)

    • Takk for det. Du må gjerne tipse han om meg, men jeg vet nok ikke så mye konkret om trær. Men jeg synes det er interessant med forvaltningsideologi og -praksis i samiske områder. For mitt arbeid er det selvfølgelig med tanke på hvordan områder har vært brukt og oppfattet tidligere, men også i forhold til hvordan vi skal forvalte kulturarv/naturarv i dag.

  2. Roy

    Hei Tine.
    Kompisen din bør så absolutt ta kontakt med Jostein Lorås ved Høgskolen i Nesna. Han har forsket en del på samiske kulturspor i trær, og er vel den fremste eksperten på dette feltet i Norge. http://www.hinesna.no/node/257

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s