Category Archives: etnisitet

Koftekaos og andre symbolske drakamper

Det har de siste dagene rast en debatt i Tromsø og i samiske miljøer om Kiwi-kjedens bruk av neongrønne ”same”-kofter på helgens årsfest for alle Kiwi-ansatte. Var det et hån mot det samiske folk, en latterliggjøring av samer som sådan, eller var det harmløs moro og heller en mulighet for å bygge broer og være imøtekommende?

Motsetningene er like steile innad i de samiske miljøene, som mellom samer og andre nordmenn. Det er derfor synd at debatten får et preg av å handle om samene mot storsamfunnet. Enkelte personer føler seg krenket, men kan de være krenket på vegne av det samiske folket, når representanter for dette folket er uenige?

Hendelsen i Tromsø knyttes opp mot protestene mot den finske turistindustriens (mis)bruk av samiske kofter og andre samiske symboler og kulturelle uttrykk (se bl.a. bildet under). På den ene siden protesteres det mot at turistindustrien sprer stereotype bilder av samisk kultur, mens det på den andre siden gjøres opprør mot at turistindustrien ikke bruker kulturen på ekte vis. Hva er riktig, autentisk og ekte? Finnes det én slik opprinnelig og autentisk samisk kultur?

En autentisk samisk konge? Fremstilling av en fordrukken same på et av spille kortene fra Harri Mukonen Ky (se http://boreale.konto.itv.se/rovaniemi.htm).

Andre linker:
pål hivlands blogginnlegg,
nordlys nett-debatt
,
Elin Anita Sivertsen: master oppgave om unge samers idtentitet i dag

Magne Hovdens debutroman Sameland

Og apropos samer og turistnæring:
Magne Hovdens debutroman Sameland (2010) er en humoristisk og surrealistisk fortelling om utnyttelse av den samiske kulturen i turistøyemed. Etter å ha lest om situasjonen i Finland fremstår dessverre ikke boken så surrealistisk likevel…

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under etnisitet, Historieproduksjon, Kulturarv, Mangfold, samer, Turisme

Verdens dag for kulturelt mangfold

Foto: http://www.forskning.no/ artikler/2008/juni/185985

I dag er det verdens dag for kulturelt mangfold, etablert av UNESCO i 2001. Det er ment å være en dag for å «gå dypere inn i de verdiene som ligger i kulturelt mangfold og utforske hvordan vi kan leve godt sammen i multikulturelle samfunn». Ikke dumt, men ganske vagt… Feire burde vi uansett! Og ikke glem at også fortiden var kulturelt mangfoldig…

Legg igjen en kommentar

Filed under etnisitet, Flerkulturell, indigenous people, Mangfold, Urfolk

«Samenes tilsynekomst»

Tegning av Hege Vatnaland, arkeologisk illustratør (www.hegevatnaland.com)

Innenfor både humaniora og samfunnsfag har det en god stund vært populært å bruke teorier der gjenstander settes i sentrum. Det kan være alt fra å utforske de fysiske premissene for vår eksistens til å tillegge objekter menneskelige egenskaper.

Tingenes tilsynekomst” er det blitt kalt. I fagkretser der studiet av mennesket alltid har vært hovedfokus er det forståelig at et slikt materialitetsfokus kan virke forfriskende og nyskapende, ja nesten som en åpenbaring; endelig har man oppdaget tingene og deres betydning for våre liv og handlinger.

Som arkeolog er dette en pussig observasjon. Mens mange antropologer, sosiologer, litteraturvitere, filosofer m.fl. har gått fra et atroposentrisk fokus og mot et gjenstandsfokus, har arkeologer generelt sett beveget seg i stikk motsatt retning!

Arkeologene har alltid hatt gjenstanden i sentrum; det er fortidas materielle kultur som er midtpunktet i en arkeologs fortellinger om livet i forhistorien. Samtidig har arkeologer de siste tiårene blitt mer og mer oppmerksomme på å ”befolke fortiden” . De gamle gjenstandene er spennende, vakre og kanskje mystiske, men hvorfor er de interessante om ikke det er for å gi oss et innblikk i hvordan mennesker var, handlet og levde?

For arkeologer har det derfor heller vært mest interessant å jobbe mot en ”menneskets tilsynekomst”. Vi har tingene, men søker menneskene bak. For å få til det, er vi avhengige av forståelser av hvordan mennesker og ting samhandler og påvirker hverandre.

Det er vanlig å se på forholdet mellom mennesker og ting som en toveiskommunikasjon. Vi mennesker lager og former omgivelsene våre, men omgivelsene våre er også i stor grad med på å forme oss. Gjenstander og materiell kultur ses da som både meningsbærende og meningsskapende. Denne dialogen og vekselvirkningen er blant annet viktig innenfor samisk arkeologi der forståelse av hvordan identiteter utvikles og opprettholdes er avgjørende. Tolkninger av mennesket bak tingene og det vi kan kalle ”samenes tilsynekomst” i det arkeologiske materialet er derfor mulig.

2 kommentarer

Filed under arkeologi, etnisitet, Historieproduksjon