Category Archives: Historieproduksjon

Tromsø-Gudbrandsdalen 1:1

Onsdag kveld sendte NRK1 dokumentaren ”Tilbakeslaget. Tromsø og de fem hersketeknikkene”.

Tromsø by. Stillbilde fra dokumentaren "Tilbakeslaget"

Tromsø by. Stillbilde fra dokumentaren «Tilbakeslaget»

Filmen tar opp situasjonen som oppstod i Tromsø i 2011 da spørsmålet om hvorvidt byen skulle innlemmes i det samiske språkforvaltningsområdet ble en del av den kommunale valgkampen. Opposisjonene var steile, og mye gammelt grums vellet opp til overflaten, særlig gjennom nettdebattene til lokalavisene (se også innlegg på denne siden:»What’s in a name…» 22.03.11).

Den ene hersketeknikken som trekkes fram i filmen er påføring av skam; at det var skamfullt å være av samisk slekt. I filmen fortelles det blant annet om hvordan det har vært vanlig å vektlegge historier om slektskap i det sørlige Norge. For eksempel forteller ei av de intervjuede i filmen at mange fortalte historier om røtter i Gudbrandsdalen og på den måten tonet ned det samiske og fremhevet det norske i familien.

Trodde de.

Ironisk nok synes det nå som mer og mer trolig at det også i Gudbrandsdalen har vært innslag av samisk kultur i eldre tider! Det tyder altså på at det er vanskelig å slippe unna sin samiske arv, og det bør jo heller ikke være noe mål.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under etnisitet, Historieproduksjon, samer

Sørsamisk fangstmark brer om seg i media

Frans-Arne Stylegar, fylkeskonservator i Vest-Agder fylkeskommune, har skrevet en flott formidlingsartikkel om sporene som tyder på en samisk bosetning i Sør-Norge i eldre tid:

Bondebygd og fangstmark i vikingtiden

Artikkelen bygger først og fremst på Inger Zachrissons, Jostein Bergstøls og min egen forskning.
Publisert mandag 29. oktober 2012, både på bloggen hans «Arkeologi i nord» og i papirutgaven av Klassekampen.

NRK var tidlig ute med å videreformidle innholdet:

Samiske bosettinger mye lenger sør i Norge enn tidligere antatt

Faksimile fra NRK.no 29.10.12

Legg igjen en kommentar

Filed under arkeologi, Formidling, Historieproduksjon, sørsamisk

Koftekaos og andre symbolske drakamper

Det har de siste dagene rast en debatt i Tromsø og i samiske miljøer om Kiwi-kjedens bruk av neongrønne ”same”-kofter på helgens årsfest for alle Kiwi-ansatte. Var det et hån mot det samiske folk, en latterliggjøring av samer som sådan, eller var det harmløs moro og heller en mulighet for å bygge broer og være imøtekommende?

Motsetningene er like steile innad i de samiske miljøene, som mellom samer og andre nordmenn. Det er derfor synd at debatten får et preg av å handle om samene mot storsamfunnet. Enkelte personer føler seg krenket, men kan de være krenket på vegne av det samiske folket, når representanter for dette folket er uenige?

Hendelsen i Tromsø knyttes opp mot protestene mot den finske turistindustriens (mis)bruk av samiske kofter og andre samiske symboler og kulturelle uttrykk (se bl.a. bildet under). På den ene siden protesteres det mot at turistindustrien sprer stereotype bilder av samisk kultur, mens det på den andre siden gjøres opprør mot at turistindustrien ikke bruker kulturen på ekte vis. Hva er riktig, autentisk og ekte? Finnes det én slik opprinnelig og autentisk samisk kultur?

En autentisk samisk konge? Fremstilling av en fordrukken same på et av spille kortene fra Harri Mukonen Ky (se http://boreale.konto.itv.se/rovaniemi.htm).

Andre linker:
pål hivlands blogginnlegg,
nordlys nett-debatt
,
Elin Anita Sivertsen: master oppgave om unge samers idtentitet i dag

Magne Hovdens debutroman Sameland

Og apropos samer og turistnæring:
Magne Hovdens debutroman Sameland (2010) er en humoristisk og surrealistisk fortelling om utnyttelse av den samiske kulturen i turistøyemed. Etter å ha lest om situasjonen i Finland fremstår dessverre ikke boken så surrealistisk likevel…

Legg igjen en kommentar

Filed under etnisitet, Historieproduksjon, Kulturarv, Mangfold, samer, Turisme

«Samenes tilsynekomst»

Tegning av Hege Vatnaland, arkeologisk illustratør (www.hegevatnaland.com)

Innenfor både humaniora og samfunnsfag har det en god stund vært populært å bruke teorier der gjenstander settes i sentrum. Det kan være alt fra å utforske de fysiske premissene for vår eksistens til å tillegge objekter menneskelige egenskaper.

Tingenes tilsynekomst” er det blitt kalt. I fagkretser der studiet av mennesket alltid har vært hovedfokus er det forståelig at et slikt materialitetsfokus kan virke forfriskende og nyskapende, ja nesten som en åpenbaring; endelig har man oppdaget tingene og deres betydning for våre liv og handlinger.

Som arkeolog er dette en pussig observasjon. Mens mange antropologer, sosiologer, litteraturvitere, filosofer m.fl. har gått fra et atroposentrisk fokus og mot et gjenstandsfokus, har arkeologer generelt sett beveget seg i stikk motsatt retning!

Arkeologene har alltid hatt gjenstanden i sentrum; det er fortidas materielle kultur som er midtpunktet i en arkeologs fortellinger om livet i forhistorien. Samtidig har arkeologer de siste tiårene blitt mer og mer oppmerksomme på å ”befolke fortiden” . De gamle gjenstandene er spennende, vakre og kanskje mystiske, men hvorfor er de interessante om ikke det er for å gi oss et innblikk i hvordan mennesker var, handlet og levde?

For arkeologer har det derfor heller vært mest interessant å jobbe mot en ”menneskets tilsynekomst”. Vi har tingene, men søker menneskene bak. For å få til det, er vi avhengige av forståelser av hvordan mennesker og ting samhandler og påvirker hverandre.

Det er vanlig å se på forholdet mellom mennesker og ting som en toveiskommunikasjon. Vi mennesker lager og former omgivelsene våre, men omgivelsene våre er også i stor grad med på å forme oss. Gjenstander og materiell kultur ses da som både meningsbærende og meningsskapende. Denne dialogen og vekselvirkningen er blant annet viktig innenfor samisk arkeologi der forståelse av hvordan identiteter utvikles og opprettholdes er avgjørende. Tolkninger av mennesket bak tingene og det vi kan kalle ”samenes tilsynekomst” i det arkeologiske materialet er derfor mulig.

2 kommentarer

Filed under arkeologi, etnisitet, Historieproduksjon

Historien er ikke selvskreven

Foto: Gaute Reitan/Kulturhistorisk museum

– Hvordan blir historien til?

– Hva står i historiebøkene som brukes i skolen og hvor kommer den kunnskapen fra?

– Har det alltid stått det samme?

– Hvem bestemmer hva vi skal lære?

Og ikke minst – hva skjer når arkeologene graver frem spor fra en historie som tilsynelatende er helt ukjent?!

Historien er ikke selvskreven, og det er det viktig å ha i tankene når vi leser den. Med utgangspunkt i de oppsiktsvekkende funnene gjort på Dovrefjell sommeren 2006 (se lenker), skal videregående skoleelever i Oppland få være med å diskutere grunnlaget for historieproduksjon tilknyttet samisk/norsk fortid. Det skjer i regi av den kulturelle skolesekken i Oppland fylkeskommune, uke 49.

Gleder meg til å møte dere!

Legg igjen en kommentar

Filed under arkeologi, Historieproduksjon, Kulturarv, samer