Category Archives: Kulturarv

Tilbakeføring av samiske gjenstander

Min arbeidsgiver, Kulturhistorisk museum, har sammen med Norsk folkemuseum og Sametinget inngått en historisk avtale om å tilbakeføre ca 2000 samiske gjenstander til de seks museene som er under samisk forvaltning!

se NRK Sápmi: historisk avtale

Den samiske samlingen som nå befinner seg på Norsk folkemuseum var opprinnelig en del av Universitetets Etnografiske Museum (del av Kulturhistorisk museum fra 1999), men ble deponert på folkemuseet i 1951.

Avtalen om å tilbakeføre gjenstandene er gjort på bakgrunn av en utredningen BÅÅSTEDE – tilbakeføring av samisk kulturarv for Sametinget.

Legg igjen en kommentar

Filed under etnisitet, Formidling, Forvaltning, Kulturarv, Kulturhistorie, Kulturminneforvaltning, samer, Urfolk

Nytt forskningsprosjekt om norrønt og sørsamisk grenselandskap!

«Kulturhistorie, kulturminneforvaltning og -formidling i et sørsamisk og norrønt grenselandskap» er tittelen på et nytt forskningsprosjekt i regi av NIKU – Norsk Institutt for Kulturminneforskning. Prosjektet startet opp nå i 2012 og skal gå over tre år. Det finansieres av Norges forskningsråd og ledes av arkeolog Dr. Hilde Rigmor Amundsen.

Prosjektet jobber med å besvare 3 problemstillinger:

  • Hvilke langsiktige kulturelle og sosiale prosesser har virket i konstruksjon og opprettholdelse av studieregionen som et samisk og nordisk grenseområde?
  • Hvordan fungerer organiseringen av kulturminnevernet i forhold til registrering, bevaring, verditilskriving og forståelse av etnisk ulike kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap?
  • Hvordan kan en pluralistisk, mangfoldig og til en viss grad kontroversiell og omdiskutert fortid formidles gjennom lokale og regionale museer og av andre relevante aktører?

Særlig de to siste synes spesielt viktige. Samisk forhistorie i Sør-Norge og Mellom-Sverige har vært gjenstand for forskning i den del år, men interessen utenfor akademia er vel så stor som innad. Det er nok i stor grad fordi det handler om spørsmål knyttet til identitet og tilhørighet. At det nå er satt i gang et prosjekt som skal vurdere og utvikle modeller for hvordan en sammensatt fortid skal forvaltes og formidles er derfor av stor beydning.

Bilde hentet fra Trysil/Engerdal museums hjemmeside: http://museumssenteret.no/

Blokkodden villmarksmuseum er en del av Trysil/Engerdal museum. Det er et friluftsmuseum som viser både norsk og samisk utnyttelse av utmarka i Engerdal fra 1600-tallet og opp til i dag.

Legg igjen en kommentar

Filed under archaeology, arkeologi, etnisitet, Formidling, Forskning, Forvaltning, Kulturarv, Kulturhistorie, Kulturlandskap, Kulturminneforvaltning, Sørsamer, sørsamisk

Sesongens feltarbeid

I løpet av feltsesongen 2011 har jeg ikke hatt noen større utgravningsprosjekter, men jeg har fått reist litt rundt og sett på ulike kulturminner som er av interesse for prosjektet.

Blant annet har jeg vært inne i Vuludalen i Rondane nasjonalpark og sett på det store fangstanlegget for rein som ligger langs elva der. I tillegg til fangstsystemet er det et forholdsvis stort gravfelt der, samt en boplass. En utrolig flott dal med en spennende sammensetning av kulturminner! Gravene er såkalte fangstmarksgraver som finnes i store deler av de sørnorske fjellområdene, samt i skogsområdene i midtre Sverige. Vuludalen er ett av svært få steder hvor en boplass er funnet i tilknytning til slike graver.

Én av gravene i Vuludalen. De andre gravene ligger i skråningen og sletta på nedsida mot elva. Boplassen på platået på andre siden av elva. Foto: Hege Skalleberg Gjerde, Kulturhistorisk museum.

I Raudsjødalen i Tolga ligger det også flere interessante kulturminner, blant annet denne gammetuften:

Gammetuft i Tolga kommune, Hedmark. Foto: Hege Skalleberg Gjerde, Kulturhistorisk museum.

I Trysil var jeg blant annet på Lundkvassberget og så på denne spesielle lokaliteten:

Lundkvassberget. "Liggende høne" og en steinsirkel. Trysilfjellet i bakgrunnen. Foto: Hege Skalleberg Gjerde, Kulturhistorisk museum.

Er det en grav eller kanskje et offersted? Den runde steinsettingen er av de fleste tolket som en grav, men det kan ikke være særlig dypt med jord innenfor steinene da sirkelen ligger rett på berget og danner et platå mer enn en gravhaug. 

Det finnes utallige sagn og myter knyttet til denne lokaliteten, og det snakkes blant annet om «mannen i steinen». Ikke før solen laget skygger på steinens overflate skjønte vi at steinen selv var mannen, eller i alle fall et ansikt! :

Steinen på Lundkvassberget. Ansiktet trer tydelig fram når sollyset lager skygger på den. Foto: Hege Skalleberg Gjerde, Kulturhistorisk museum.

Dessuten har jeg vært og sett på denne flotte lokaliteten her:

Steinring. Tuft, grav eller offersted? Foto: Hege Skalleberg Gjerde, Kulturhistorisk museum.

En steinring med en liten steinsetting (steinkammer?) i midten. Den ligger høyt og fritt i fjellet, og i bildets siktlinje ses et lite vann uten tilførsel eller utløp (jf. Sáivu?) og en særegen fjellformasjon i bakgrunnen. Tilfeldig?

2 kommentarer

Filed under arkeologi, Feltarbeid, Kulturarv

Koftekaos og andre symbolske drakamper

Det har de siste dagene rast en debatt i Tromsø og i samiske miljøer om Kiwi-kjedens bruk av neongrønne ”same”-kofter på helgens årsfest for alle Kiwi-ansatte. Var det et hån mot det samiske folk, en latterliggjøring av samer som sådan, eller var det harmløs moro og heller en mulighet for å bygge broer og være imøtekommende?

Motsetningene er like steile innad i de samiske miljøene, som mellom samer og andre nordmenn. Det er derfor synd at debatten får et preg av å handle om samene mot storsamfunnet. Enkelte personer føler seg krenket, men kan de være krenket på vegne av det samiske folket, når representanter for dette folket er uenige?

Hendelsen i Tromsø knyttes opp mot protestene mot den finske turistindustriens (mis)bruk av samiske kofter og andre samiske symboler og kulturelle uttrykk (se bl.a. bildet under). På den ene siden protesteres det mot at turistindustrien sprer stereotype bilder av samisk kultur, mens det på den andre siden gjøres opprør mot at turistindustrien ikke bruker kulturen på ekte vis. Hva er riktig, autentisk og ekte? Finnes det én slik opprinnelig og autentisk samisk kultur?

En autentisk samisk konge? Fremstilling av en fordrukken same på et av spille kortene fra Harri Mukonen Ky (se http://boreale.konto.itv.se/rovaniemi.htm).

Andre linker:
pål hivlands blogginnlegg,
nordlys nett-debatt
,
Elin Anita Sivertsen: master oppgave om unge samers idtentitet i dag

Magne Hovdens debutroman Sameland

Og apropos samer og turistnæring:
Magne Hovdens debutroman Sameland (2010) er en humoristisk og surrealistisk fortelling om utnyttelse av den samiske kulturen i turistøyemed. Etter å ha lest om situasjonen i Finland fremstår dessverre ikke boken så surrealistisk likevel…

Legg igjen en kommentar

Filed under etnisitet, Historieproduksjon, Kulturarv, Mangfold, samer, Turisme

Ødemarkens møte

Foto: Hege Skalleberg Gjerde

Vi kjenner etter hver godt til Knut Hamsuns sterke nasjonalisme, hans lefling med nazismen og hans sterke motstand og skeptisisme mot jødene. Forholdet hans til samene er imidlertid ikke alltid like godt belyst, selv om samer og det samiske har en ganske sentral plass i romanen Markens grøde fra 1917 som også førte til at Hamsun fikk Nobelprisen i litteratur i 1920.

Hamsuns holdninger til samene er det ikke tatt et like sterkt oppgjør med. Kanskje fordi det ikke ses på som like rystende. Samene blir ikke direkte utpekt som uønskede, men det gjennomsyrer hele boken at samene representerer en opposisjon til Isak og sivilisasjonen; de står for mystikk og trolldom og naturkrefter. De fremstilles også som smiskende, tiggende og sleipe. Dette viser ganske enkelt normen for hvordan samfunnet så på samene den gangen, og det å se samene som representanter for natur fremfor kultur har fulgt oss lenge.

I Markens grøde får vi lese om Isak som tar seg til rette i det som for ham er en ødemark. ”Skal du bo her for godt?”, spør en same Isak, som med den største selvfølge har slått seg ned der han fant det best. Med hardt slit og svette tar han naturen i besittelse ved å kultivere den og gjøre den til sin. Men hvorfor blir den hans? Har ingen andre svettet og slitt i denne ødemarken før ham? Og er den virkelig så øde?

Det samiske kulturlandskapet er radikalt annerledes enn det vestlige. Vårt vestlige skille mellom natur og kultur gir ikke samme mening fra et tradisjonelt, samisk ståsted. Samene blir, fra et vestlig perspektiv, oppfattet som usynlige, som om de går i ett med (i pakt med) naturen. Områder hvor samer har utnyttet ressursene har derfor blitt sett på som ”tomme”, ”ledige”, ubrukt og ubebodd. Dermed fremstår de som ødemarker med uutnyttet potensial og med tilgjengelige ressurser.

For eksempel kommer dette tydelig frem som problematisk med verdensarvstedet Laponia i Sverige. Laponia er et såkalt kombinert verdensarvsted, der både natur og kultur vernes side om side. Den samiske reindriftkulturen er således fredet parallelt med ”ødemarken” samene bruker og lever i!

Den vestlige ideen om at urørt natur skal vernes og bevares ved hjelp av menneskers inngripen er dels et paradoks i seg selv. Et større paradoks er imidlertid at dette naturlandskapet ikke er så urørt i utgangspunktet.

I Laponias ”ødemark” møtes derfor kultur og natur, vestens ideologi og samisk praksis, ville rovdyr og tamme reinsdyr, (øko-)turister og industriell reindrift. Potensialet for konflikt er dermed stort. Kan man egentlig lykkes med å frede en levende kultur? Og har UNESCO og svenske myndigheter forstått det samiske kulturlandskapet når de freder det som ødemark?

Anbefaler å lese:

Markens grøde av Knut Hamsun

Kristin Jernslettens artikkel om det samiske i Markens grøde (Nordlit nr. 13).

3 kommentarer

Filed under Kulturarv, Kulturlandskap, samer

Historien er ikke selvskreven

Foto: Gaute Reitan/Kulturhistorisk museum

– Hvordan blir historien til?

– Hva står i historiebøkene som brukes i skolen og hvor kommer den kunnskapen fra?

– Har det alltid stått det samme?

– Hvem bestemmer hva vi skal lære?

Og ikke minst – hva skjer når arkeologene graver frem spor fra en historie som tilsynelatende er helt ukjent?!

Historien er ikke selvskreven, og det er det viktig å ha i tankene når vi leser den. Med utgangspunkt i de oppsiktsvekkende funnene gjort på Dovrefjell sommeren 2006 (se lenker), skal videregående skoleelever i Oppland få være med å diskutere grunnlaget for historieproduksjon tilknyttet samisk/norsk fortid. Det skjer i regi av den kulturelle skolesekken i Oppland fylkeskommune, uke 49.

Gleder meg til å møte dere!

Legg igjen en kommentar

Filed under arkeologi, Historieproduksjon, Kulturarv, samer