Nytt forskningsprosjekt om norrønt og sørsamisk grenselandskap!

«Kulturhistorie, kulturminneforvaltning og -formidling i et sørsamisk og norrønt grenselandskap» er tittelen på et nytt forskningsprosjekt i regi av NIKU – Norsk Institutt for Kulturminneforskning. Prosjektet startet opp nå i 2012 og skal gå over tre år. Det finansieres av Norges forskningsråd og ledes av arkeolog Dr. Hilde Rigmor Amundsen.

Prosjektet jobber med å besvare 3 problemstillinger:

  • Hvilke langsiktige kulturelle og sosiale prosesser har virket i konstruksjon og opprettholdelse av studieregionen som et samisk og nordisk grenseområde?
  • Hvordan fungerer organiseringen av kulturminnevernet i forhold til registrering, bevaring, verditilskriving og forståelse av etnisk ulike kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap?
  • Hvordan kan en pluralistisk, mangfoldig og til en viss grad kontroversiell og omdiskutert fortid formidles gjennom lokale og regionale museer og av andre relevante aktører?

Særlig de to siste synes spesielt viktige. Samisk forhistorie i Sør-Norge og Mellom-Sverige har vært gjenstand for forskning i den del år, men interessen utenfor akademia er vel så stor som innad. Det er nok i stor grad fordi det handler om spørsmål knyttet til identitet og tilhørighet. At det nå er satt i gang et prosjekt som skal vurdere og utvikle modeller for hvordan en sammensatt fortid skal forvaltes og formidles er derfor av stor beydning.

Bilde hentet fra Trysil/Engerdal museums hjemmeside: http://museumssenteret.no/

Blokkodden villmarksmuseum er en del av Trysil/Engerdal museum. Det er et friluftsmuseum som viser både norsk og samisk utnyttelse av utmarka i Engerdal fra 1600-tallet og opp til i dag.

Legg igjen en kommentar

Filed under archaeology, arkeologi, etnisitet, Formidling, Forskning, Forvaltning, Kulturarv, Kulturhistorie, Kulturlandskap, Kulturminneforvaltning, Sørsamer, sørsamisk

Sesongens feltarbeid

I løpet av feltsesongen 2011 har jeg ikke hatt noen større utgravningsprosjekter, men jeg har fått reist litt rundt og sett på ulike kulturminner som er av interesse for prosjektet.

Blant annet har jeg vært inne i Vuludalen i Rondane nasjonalpark og sett på det store fangstanlegget for rein som ligger langs elva der. I tillegg til fangstsystemet er det et forholdsvis stort gravfelt der, samt en boplass. En utrolig flott dal med en spennende sammensetning av kulturminner! Gravene er såkalte fangstmarksgraver som finnes i store deler av de sørnorske fjellområdene, samt i skogsområdene i midtre Sverige. Vuludalen er ett av svært få steder hvor en boplass er funnet i tilknytning til slike graver.

Én av gravene i Vuludalen. De andre gravene ligger i skråningen og sletta på nedsida mot elva. Boplassen på platået på andre siden av elva. Foto: Hege Skalleberg Gjerde, Kulturhistorisk museum.

I Raudsjødalen i Tolga ligger det også flere interessante kulturminner, blant annet denne gammetuften:

Gammetuft i Tolga kommune, Hedmark. Foto: Hege Skalleberg Gjerde, Kulturhistorisk museum.

I Trysil var jeg blant annet på Lundkvassberget og så på denne spesielle lokaliteten:

Lundkvassberget. "Liggende høne" og en steinsirkel. Trysilfjellet i bakgrunnen. Foto: Hege Skalleberg Gjerde, Kulturhistorisk museum.

Er det en grav eller kanskje et offersted? Den runde steinsettingen er av de fleste tolket som en grav, men det kan ikke være særlig dypt med jord innenfor steinene da sirkelen ligger rett på berget og danner et platå mer enn en gravhaug. 

Det finnes utallige sagn og myter knyttet til denne lokaliteten, og det snakkes blant annet om «mannen i steinen». Ikke før solen laget skygger på steinens overflate skjønte vi at steinen selv var mannen, eller i alle fall et ansikt! :

Steinen på Lundkvassberget. Ansiktet trer tydelig fram når sollyset lager skygger på den. Foto: Hege Skalleberg Gjerde, Kulturhistorisk museum.

Dessuten har jeg vært og sett på denne flotte lokaliteten her:

Steinring. Tuft, grav eller offersted? Foto: Hege Skalleberg Gjerde, Kulturhistorisk museum.

En steinring med en liten steinsetting (steinkammer?) i midten. Den ligger høyt og fritt i fjellet, og i bildets siktlinje ses et lite vann uten tilførsel eller utløp (jf. Sáivu?) og en særegen fjellformasjon i bakgrunnen. Tilfeldig?

2 kommentarer

Filed under arkeologi, Feltarbeid, Kulturarv

What’s in a name? That which we call Romssa

Debatten om hvorvidt Tromsø skal innlemmes i samisk språkforvaltningsområde bugner av språklig intoleranse og ubegrunnet frykt for at byen ikke kommer til å lukte like godt under et annet navn. Er det, slik Shakespeares Juliet hevder, likegyldig hvilke navn vi bruker på tingene rundt oss?

Romssa og/eller Tromsø?

Språk er et blant de viktigste maktmidlene som finnes. Fornorskingsprosessen av samene er et godt eksempel på hvordan Den norske stat nesten klarte å utradere alle de samiske språkene i Norge, og med dem de samiske identitetene. Språk og identitet henger tett sammen, siden det å kunne sette ord på ting, følelser, situasjoner osv. er essensielt i det å definere seg selv. Inntil for kort tid siden (og fortsatt for noen) var det imidlertid følelsen av skam som først og fremst ble forbundet med samiske språk, og resultatet ble at de samiske språkene nærmest døde ut. I dag er situasjonen fortsatt svært kritisk for både sørsamisk og lulesamisk, mens antallet som behersker og bruker nordsamisk har økt en del. Regjeringen arbeider stadig for å styrke de samiske språkene (Handlingsplan for samisk språk). Det skulle bare mangle.

Debatten i Tromsø viser at det å gi samiske språk større plass i norsk offentlighet oppfattes som truende på en ikke-samisk befolkning. Romssa er altså ikke «bare et navn». Romssa rommer både frykt, hat, undertrykkelse, dårlig samvittighet, rettferdighet og mye mer. Mest av alt rommer det forhåpentligvis maktbalanse.

06.04.2011:

Afenposten tester Oslo kommunes («søringenes»?) holdninger til å innlemmes i samisk språkforvaltningsområde:

Ole Magnus Rapp i Aftenposten onsdag 6. april 2011

Hvordan skiller situasjonen i Oslo seg fra den i Tromsø? Er det riktig å sidestille samer og pakistanere i denne saken (samisk er f.eks. et offisielt språk i Norge, mens pakistansk ikke er det)? Vil Oslo og samene i Oslo være tjent med et slikt vedtak? Hvilket av de samiske språkene skulle i så fall blitt brukt i hovedstaden – sørsamisk, lulesamisk eller nordsamisk?

1 kommentar

Filed under etnisitet, Flerkulturell, samer, Språk

Samenes nasjonaldag / Sámi álbmotbeaivi(nordsamisk) / Sæemiej heevehttimmie biejjie(sørsamisk)

Gratulerer med dagen, alle samer!

Det samiske flagget: formgitt av den samiske kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn i Troms. Sirkelen er et sol- og månesymbol. Solringen er rød og måneringen er blå. Flagget har de tradisjonelle samiske fargene: Rødt, grønt, gult og blått.

Allerede i går, lørdag 5. februar, ble den samiske nasjonaldagen feiret over store deler av Norge (se hvordan dagen ble feiret HER), men det er dagen i dag, den 6. februar som er selve nasjonaldagen.

Samenes nasjonaldag ble feiret med flaggheising og frokost på Oslo rådhus 5. februar 2011.

Samenes nasjonaldag er felles for alle samer, uavhengig om de bor i Norge, Sverige, Finland eller Russland. I 1993 ble nasjonaldagen feiret for første gang, samtidig som FNs internasjonale urbefolkningsår ble offisielt åpnet i Karasjok. Dagen er til minne om det første samiske landsmøtet i Trondheim 6. februar 1917, som var første gang i historien samene var samlet for felles interesser over nasjonalstatsgrensene. Nord- og sørsamer fra Norge og Sverige samlet seg til et stort møte for å drøfte og belyse felles saker og problemstillinger. Elsa Laula Renberg stod bak både ideen om og virkeliggjørelsen av møtet som samlet over hundre deltakere, derav en stor del kvinner. Hun grunnla den første samiske kvinneforeningen på norsk side, og initierte til det første samiske møtet 6.-9. februar 1917 (Kilde: Sametinget).

Både «samefolkets dag» og «samisk folkedag» har blitt brukt som norsk betegnelse på denne dagen. Det er som følge av direkte oversettelse av den samiske benevnelsen sámi álbmotbeaivi. Sametinget bruker imidlertid offisielt benevnelsen «samenes nasjonaldag» (se Sametinget om bruken av begrepet nasjonaldag). Begrepet nasjon blir her brukt av Sametinget slik det også blir brukt i internasjonalt urfolksarbeid der «nasjon» er ett folk, definert som en gruppe mennesker som føler seg som en enhet på grunn av felles historie og kultur, oftest også felles språk. Det er altså fellesskapet som vektlegges og ikke ordets tilknytning til nasjonalstater. Bruken av begrepet nasjonaldag forutsetter derfor ikke en egen samisk stat.

1 kommentar

Filed under etnisitet, heritage, indigenous people, samer, Sámi, Urfolk

Noe å lese på i jula?

Lesetips – artikkelen min i årets Viking:

Tilfeldig? Neppe. Finsk-ugriske smykker i Sør-Norge

 – om middelalderske anheng av bronse som tidligere er ignorert fordi de ikke passer inn i den vanlige forståelsen av arkeologisk funn i Sør-Norge. I Nord-Norge og Nord-Sverige kobles slike smykker til samiske kulturminner. Er det så bare tilfeldig at de er funnet også i Sør-Norge? Neppe…

Legg igjen en kommentar

Filed under arkeologi, samer, Sørsamer, sørsamisk

Tettpakket langhelg i Forollhogna og Røros

Det ble en innholdsrik og interessant langhelg i Rørostraktene onsdag 29/9 til søndag 3/10. I forbindelse med Sørsamisk kulturfestival (nå med nytt, sørsamisk navn: Raaste Rastah som betyr «på tvers av grensene») ble det arrangert både befaring av samiske kulturminner i Forollhogna nasjonalpark og sluttseminar for InterReg-prosjektet Saemieh Saepmesne (I det Samiske rommet).

Befaringen i Forollhogna nasjonalpark ble arrangert av Amund Haugen Steinbakken og Mattis Danielsen som de siste to sesongene har arbeidet med å registrere samiske kulturminner i nasjonalparken. De har både gjort nyregistreringer av tidligere registrerte kulturminner, samt funnet mange kulturminner som tidligere var ukjente. Særlig kulturminner fra historisk tamreindrift, som gammetufter, beingjemmer, kaldkilder, offerplasser osv. er blitt kartfestet (se foreløpig rapport her). Det var stor interesse både blant arkeologer og samer for å være med og se og lære, og NRK Sámi Radio/Oddasat var også med og laget et innslag.

Lars Aage Brandsfjell blir intervjuet av NRK under befaringen i Forollhogna nasjonalpark. Foto: Hege Skalleberg Gjerde

Registreringsprosjektet Saemieh Saepmesne har pågått siden høsten 2008 og presenterte denne helgen arbeidet som har blitt gjort på både norsk og svensk side av det sørsamiske området. Sammen med samiske tradisjonsbærere har det blitt registrert over 300 kulturminner i tillegg til at det er blitt foretatt intervjuer og gjennomgang av arkiver og skriftlige kilder. Nå er vi mange som gleder oss til at denne kunnskapen etter hvert blir publisert!

Åpning av sluttseminaret for Saemieh Saepmesne, Røros fredag 1. oktober 2010. Fra venstre: prosjektleder (norsk side) Erik Nordberg og prosjektleder (svensk side) Ulf Stefan Wilka. Foto: Hege Skalleberg Gjerde.

Legg igjen en kommentar

Filed under arkeologi, etnisitet, samer, Sørsamer, sørsamisk, Urfolk

Koftekaos og andre symbolske drakamper

Det har de siste dagene rast en debatt i Tromsø og i samiske miljøer om Kiwi-kjedens bruk av neongrønne ”same”-kofter på helgens årsfest for alle Kiwi-ansatte. Var det et hån mot det samiske folk, en latterliggjøring av samer som sådan, eller var det harmløs moro og heller en mulighet for å bygge broer og være imøtekommende?

Motsetningene er like steile innad i de samiske miljøene, som mellom samer og andre nordmenn. Det er derfor synd at debatten får et preg av å handle om samene mot storsamfunnet. Enkelte personer føler seg krenket, men kan de være krenket på vegne av det samiske folket, når representanter for dette folket er uenige?

Hendelsen i Tromsø knyttes opp mot protestene mot den finske turistindustriens (mis)bruk av samiske kofter og andre samiske symboler og kulturelle uttrykk (se bl.a. bildet under). På den ene siden protesteres det mot at turistindustrien sprer stereotype bilder av samisk kultur, mens det på den andre siden gjøres opprør mot at turistindustrien ikke bruker kulturen på ekte vis. Hva er riktig, autentisk og ekte? Finnes det én slik opprinnelig og autentisk samisk kultur?

En autentisk samisk konge? Fremstilling av en fordrukken same på et av spille kortene fra Harri Mukonen Ky (se http://boreale.konto.itv.se/rovaniemi.htm).

Andre linker:
pål hivlands blogginnlegg,
nordlys nett-debatt
,
Elin Anita Sivertsen: master oppgave om unge samers idtentitet i dag

Magne Hovdens debutroman Sameland

Og apropos samer og turistnæring:
Magne Hovdens debutroman Sameland (2010) er en humoristisk og surrealistisk fortelling om utnyttelse av den samiske kulturen i turistøyemed. Etter å ha lest om situasjonen i Finland fremstår dessverre ikke boken så surrealistisk likevel…

Legg igjen en kommentar

Filed under etnisitet, Historieproduksjon, Kulturarv, Mangfold, samer, Turisme