Tag Archives: arkeologi

Utgravning ferdig

Da er den arkeologiske undersøkelsen i Hol ferdig. I to uker jobbet vi på spreng for å få mest mulig informasjon ut av lokalitetene. En skulle alltid ønske at en hadde mer tid, men takket være god innsats fra flere frivillige arkeologer blir nå forståelsen av disse boplassene mye bedre enn den var bare for kort tid siden. Før det dras noen konklusjoner skal materialet gjennomgås og vurderes, kullprøver skal sendes til et laboratorium for datering osv.

Utgravning av en rund tuft i Urevassbotn, Hol. Fra venstre: Kristine Andreassen og Kjersti Tidemansen. Foto: Hege Skalleberg Gjerde.

Takk til:
Feltassistentene Altaire Harris, Kristine Andreassen, Anna Alexandra Myrer, Amund H. Steinbakken og Mattis Danielsen.
Illustratør  Hege Vatnaland (www.hegevatnaland.com)
Veileder Brit Solli
Frivillige arkeologer fra Buskerud fylkeskommune: Kjersti Tidemansen, Halldis Hobæk, Bernt-Egil Tafjord, Håvard Hoftun, Rolf Liafjell Bade, Annette Brede og Hanne Haugset.

Takk også til Norsk Arkeologisk selskap og Hol historielag for øknomisk støtte.

Se også Radio Hallingdal sin nettside for en liten reportasje fra Urevassbotn.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under arkeologi, Feltarbeid

Arkeologisk undersøkelse av mulige samiske tufter

I løpet av de to siste ukene i august i år skal jeg lede en mindre arkeologisk undersøkelse av noen bosetningsspor i Hol kommune, Buskerud. Vi skal gjøre en utgravning av to runde tufter som kan være rester etter samiske boliger (se Inger Zachrisson sin bok Möten i Gränsland fra 1997 og min masteroppgave fra 2008).

To runde tufter ved Byrkjedalstølen i Hol (markert med hvite ringer). Hallingskarvet i bakgrunnen. Foto: Hege Skalleberg Gjerde

Den runde formen kan være en god indikasjon på at det har vært en samisk bolig, siden vi vet at den tradisjonelle, samiske boligen var gammer eller telt med en spesiell organisering, mens vi ikke kjenner til denne typen boliger fra det norrøne (”norske”) samfunnet.

Det er likevel vanskelig å si noe sikkert om tuftene i Hallingdal uten å undersøke dem grundigere. Den arkeologiske utgravningen i august skal derfor bidra til en bedre forståelse av hva slags boplasser dette har vært. Kanskje finner vi sterkere indisier på at det bodde samer i Hol i middelalderen, eller kanskje vi finner noe helt annet som kan hjelpe oss å forstå utnyttelsen av de sørnorske fjellområdene i denne perioden. Uansett blir det veldig spennende å se hva som dukker opp når vi setter spaden i jorda!

Legg igjen en kommentar

Filed under archaeology, arkeologi, samer, Sørsamer, sørsamisk

«Samenes tilsynekomst»

Tegning av Hege Vatnaland, arkeologisk illustratør (www.hegevatnaland.com)

Innenfor både humaniora og samfunnsfag har det en god stund vært populært å bruke teorier der gjenstander settes i sentrum. Det kan være alt fra å utforske de fysiske premissene for vår eksistens til å tillegge objekter menneskelige egenskaper.

Tingenes tilsynekomst” er det blitt kalt. I fagkretser der studiet av mennesket alltid har vært hovedfokus er det forståelig at et slikt materialitetsfokus kan virke forfriskende og nyskapende, ja nesten som en åpenbaring; endelig har man oppdaget tingene og deres betydning for våre liv og handlinger.

Som arkeolog er dette en pussig observasjon. Mens mange antropologer, sosiologer, litteraturvitere, filosofer m.fl. har gått fra et atroposentrisk fokus og mot et gjenstandsfokus, har arkeologer generelt sett beveget seg i stikk motsatt retning!

Arkeologene har alltid hatt gjenstanden i sentrum; det er fortidas materielle kultur som er midtpunktet i en arkeologs fortellinger om livet i forhistorien. Samtidig har arkeologer de siste tiårene blitt mer og mer oppmerksomme på å ”befolke fortiden” . De gamle gjenstandene er spennende, vakre og kanskje mystiske, men hvorfor er de interessante om ikke det er for å gi oss et innblikk i hvordan mennesker var, handlet og levde?

For arkeologer har det derfor heller vært mest interessant å jobbe mot en ”menneskets tilsynekomst”. Vi har tingene, men søker menneskene bak. For å få til det, er vi avhengige av forståelser av hvordan mennesker og ting samhandler og påvirker hverandre.

Det er vanlig å se på forholdet mellom mennesker og ting som en toveiskommunikasjon. Vi mennesker lager og former omgivelsene våre, men omgivelsene våre er også i stor grad med på å forme oss. Gjenstander og materiell kultur ses da som både meningsbærende og meningsskapende. Denne dialogen og vekselvirkningen er blant annet viktig innenfor samisk arkeologi der forståelse av hvordan identiteter utvikles og opprettholdes er avgjørende. Tolkninger av mennesket bak tingene og det vi kan kalle ”samenes tilsynekomst” i det arkeologiske materialet er derfor mulig.

2 kommentarer

Filed under arkeologi, etnisitet, Historieproduksjon

Historien er ikke selvskreven

Foto: Gaute Reitan/Kulturhistorisk museum

– Hvordan blir historien til?

– Hva står i historiebøkene som brukes i skolen og hvor kommer den kunnskapen fra?

– Har det alltid stått det samme?

– Hvem bestemmer hva vi skal lære?

Og ikke minst – hva skjer når arkeologene graver frem spor fra en historie som tilsynelatende er helt ukjent?!

Historien er ikke selvskreven, og det er det viktig å ha i tankene når vi leser den. Med utgangspunkt i de oppsiktsvekkende funnene gjort på Dovrefjell sommeren 2006 (se lenker), skal videregående skoleelever i Oppland få være med å diskutere grunnlaget for historieproduksjon tilknyttet samisk/norsk fortid. Det skjer i regi av den kulturelle skolesekken i Oppland fylkeskommune, uke 49.

Gleder meg til å møte dere!

Legg igjen en kommentar

Filed under arkeologi, Historieproduksjon, Kulturarv, samer