Tag Archives: tingenes tilsynekomst

«Samenes tilsynekomst»

Tegning av Hege Vatnaland, arkeologisk illustratør (www.hegevatnaland.com)

Innenfor både humaniora og samfunnsfag har det en god stund vært populært å bruke teorier der gjenstander settes i sentrum. Det kan være alt fra å utforske de fysiske premissene for vår eksistens til å tillegge objekter menneskelige egenskaper.

Tingenes tilsynekomst” er det blitt kalt. I fagkretser der studiet av mennesket alltid har vært hovedfokus er det forståelig at et slikt materialitetsfokus kan virke forfriskende og nyskapende, ja nesten som en åpenbaring; endelig har man oppdaget tingene og deres betydning for våre liv og handlinger.

Som arkeolog er dette en pussig observasjon. Mens mange antropologer, sosiologer, litteraturvitere, filosofer m.fl. har gått fra et atroposentrisk fokus og mot et gjenstandsfokus, har arkeologer generelt sett beveget seg i stikk motsatt retning!

Arkeologene har alltid hatt gjenstanden i sentrum; det er fortidas materielle kultur som er midtpunktet i en arkeologs fortellinger om livet i forhistorien. Samtidig har arkeologer de siste tiårene blitt mer og mer oppmerksomme på å ”befolke fortiden” . De gamle gjenstandene er spennende, vakre og kanskje mystiske, men hvorfor er de interessante om ikke det er for å gi oss et innblikk i hvordan mennesker var, handlet og levde?

For arkeologer har det derfor heller vært mest interessant å jobbe mot en ”menneskets tilsynekomst”. Vi har tingene, men søker menneskene bak. For å få til det, er vi avhengige av forståelser av hvordan mennesker og ting samhandler og påvirker hverandre.

Det er vanlig å se på forholdet mellom mennesker og ting som en toveiskommunikasjon. Vi mennesker lager og former omgivelsene våre, men omgivelsene våre er også i stor grad med på å forme oss. Gjenstander og materiell kultur ses da som både meningsbærende og meningsskapende. Denne dialogen og vekselvirkningen er blant annet viktig innenfor samisk arkeologi der forståelse av hvordan identiteter utvikles og opprettholdes er avgjørende. Tolkninger av mennesket bak tingene og det vi kan kalle ”samenes tilsynekomst” i det arkeologiske materialet er derfor mulig.

Reklamer

2 kommentarer

Filed under arkeologi, etnisitet, Historieproduksjon