Tag Archives: Tromsø

Tromsø-Gudbrandsdalen 1:1

Onsdag kveld sendte NRK1 dokumentaren ”Tilbakeslaget. Tromsø og de fem hersketeknikkene”.

Tromsø by. Stillbilde fra dokumentaren "Tilbakeslaget"

Tromsø by. Stillbilde fra dokumentaren «Tilbakeslaget»

Filmen tar opp situasjonen som oppstod i Tromsø i 2011 da spørsmålet om hvorvidt byen skulle innlemmes i det samiske språkforvaltningsområdet ble en del av den kommunale valgkampen. Opposisjonene var steile, og mye gammelt grums vellet opp til overflaten, særlig gjennom nettdebattene til lokalavisene (se også innlegg på denne siden:»What’s in a name…» 22.03.11).

Den ene hersketeknikken som trekkes fram i filmen er påføring av skam; at det var skamfullt å være av samisk slekt. I filmen fortelles det blant annet om hvordan det har vært vanlig å vektlegge historier om slektskap i det sørlige Norge. For eksempel forteller ei av de intervjuede i filmen at mange fortalte historier om røtter i Gudbrandsdalen og på den måten tonet ned det samiske og fremhevet det norske i familien.

Trodde de.

Ironisk nok synes det nå som mer og mer trolig at det også i Gudbrandsdalen har vært innslag av samisk kultur i eldre tider! Det tyder altså på at det er vanskelig å slippe unna sin samiske arv, og det bør jo heller ikke være noe mål.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under etnisitet, Historieproduksjon, samer

What’s in a name? That which we call Romssa

Debatten om hvorvidt Tromsø skal innlemmes i samisk språkforvaltningsområde bugner av språklig intoleranse og ubegrunnet frykt for at byen ikke kommer til å lukte like godt under et annet navn. Er det, slik Shakespeares Juliet hevder, likegyldig hvilke navn vi bruker på tingene rundt oss?

Romssa og/eller Tromsø?

Språk er et blant de viktigste maktmidlene som finnes. Fornorskingsprosessen av samene er et godt eksempel på hvordan Den norske stat nesten klarte å utradere alle de samiske språkene i Norge, og med dem de samiske identitetene. Språk og identitet henger tett sammen, siden det å kunne sette ord på ting, følelser, situasjoner osv. er essensielt i det å definere seg selv. Inntil for kort tid siden (og fortsatt for noen) var det imidlertid følelsen av skam som først og fremst ble forbundet med samiske språk, og resultatet ble at de samiske språkene nærmest døde ut. I dag er situasjonen fortsatt svært kritisk for både sørsamisk og lulesamisk, mens antallet som behersker og bruker nordsamisk har økt en del. Regjeringen arbeider stadig for å styrke de samiske språkene (Handlingsplan for samisk språk). Det skulle bare mangle.

Debatten i Tromsø viser at det å gi samiske språk større plass i norsk offentlighet oppfattes som truende på en ikke-samisk befolkning. Romssa er altså ikke «bare et navn». Romssa rommer både frykt, hat, undertrykkelse, dårlig samvittighet, rettferdighet og mye mer. Mest av alt rommer det forhåpentligvis maktbalanse.

06.04.2011:

Afenposten tester Oslo kommunes («søringenes»?) holdninger til å innlemmes i samisk språkforvaltningsområde:

Ole Magnus Rapp i Aftenposten onsdag 6. april 2011

Hvordan skiller situasjonen i Oslo seg fra den i Tromsø? Er det riktig å sidestille samer og pakistanere i denne saken (samisk er f.eks. et offisielt språk i Norge, mens pakistansk ikke er det)? Vil Oslo og samene i Oslo være tjent med et slikt vedtak? Hvilket av de samiske språkene skulle i så fall blitt brukt i hovedstaden – sørsamisk, lulesamisk eller nordsamisk?

1 kommentar

Filed under etnisitet, Flerkulturell, samer, Språk